Ukens notater #71: Facebook er et sort hull

«Facebook er et sort hull» skrev Oda Rygh godt i et debattinnlegg i VG denne uka og satte ord på noe mange har opplevd, vilkårlig utkastelse fra Facebook. Kontoen er borte uten forklaring, uten noe annet enn en AI å klage til uten suksess. Oda mener dette er et demokratisk problem. Jeg er enig, men problemet er mye dypere enn feilslått AI-moderering.

Det Rygh beskriver er jo ikke en feil i systemet, det er systemet. Plattformer som Facebook er konstruert rundt ett grunnleggende prinsipp: de eier infrastrukturen og dermed eier de også din konto. Nettverket ditt med alle dine venner, grupper, minner, jobbkontakter i Messenger og alt annet er lagret i en database du ikke har tilgang til, under regler du ikke har satt, administrert av algoritmer du ikke kan etterprøve. Når noe går galt, er det ingen å ringe og egentlig ikke stort annet å gjøre enn å kapitulere.

Problemet er at vi bygger plattformer heller enn protokoller. Internett startet ikke som plattformer. Det startet som protokoller. E-post ble bygget på protokollen SMTP, web på HTTP, chat på IRC. Det definerende med disse systemene var at ingen eide dem og hvem som helst kunne bygge en klient, drive en server, lage en ny tjeneste. På 2000-tallet begynte dette å snu og plattformene vant fram fordi de var lettere å bruke og lettere å tjene penger på. Plattformene tok over og vi fikk en håndfull selskaper med kontroll over det meste av den globale offentlige samtalen.

Disse plattformene skal moderere hundrevis av millioner innlegg daglig, på tusenvis av språk og automatisering med AI er den eneste realistiske utvei. AI tar feil og uskyldige kontoer forsvinner. Åpenbare overtredelser slipper også gjennom. Resultatet er at alle er misfornøyde.

Det finnes et moteksempel vi bruker hver dag og det heter e-post. Gmail dominerer på e-post, men du trenger ikke Gmail for å sende e-post til noen som bruker Gmail. Du kan bruke ProtonMail, Fastmail, iCloud eller til og med sette opp din egen server. Du kan bytte leverandør uten å miste ett eneste e-post og du kan til og med bruke et av av forskjellige e-postapper. Google kan stenge din Gmail-konto, men du kan ta med deg adresseboken og dine e-poster og begynne et nytt sted.

Det mest gjennomarbeidede argumentet for hva vi bør gjøre med dette ble formulert av Mike Masnick i 2019 i essayet «Protocols, Not Platforms». I dag sitter plattformene med to roller som er strukturelt uforenlige. De eier infrastrukturen (nettverket av brukere og innhold) og de bestemmer hvilke regler som gjelder på den infrastrukturen. Masnicks løsning er å skille de to rollene.

La infrastrukturen være åpen via en protokoll, akkurat som e-post. La hvem som helst bygge grensesnitt på toppen. Hvert grensesnitt kan ha sine egne modereringsregler. Vil du ha et strengt, familievennlig filter? Det finnes et grensesnitt for det. Vil du ha regler definert av Norsk Presseforbund eller en annen organisasjon du stoler på? Ja, takk.

Det elegante er at makten over hva du ser flyttes til deg og til organisasjoner du faktisk stoler på. I dag er det Meta som avgjør hva norske Facebook-brukere eksponeres for. I en protokollbasert verden kan hvem som helst tilby grensesnitt med egne, transparente regler. Konkurransen flyttes fra «hvem bygger den største plattformen» til «hvem bygger det beste grensesnittet og de mest tillitvekkende reglene». Og som bonus kan du aldri miste tilgangen til selve nettverket, fordi nettverket ikke tilhører noen.

Dette skjer allerede i liten skala. Twitter-alternative Mastodon er bygget på ActivityPub, en åpen protokoll godkjent av W3C. ActivityPub er ikke én plattform, men tusenvis av uavhengige servere som snakker samme språk. Du kan bo på én server og følge folk på en annen, akkurat som du kan ha Gmail og sende e-post til noen med iCloud.

Bluesky er bygget på AT Protocol med enda sterkere fokus på portabilitet. Identiteten din, hvem du er og hvem du følger, tilhører deg. Bluesky har også åpnet for konkurrerende modereringslag der tredjeparter kan tilby egne filtre som brukere abonnerer på, uavhengig av hvordan Bluesky selv modererer. Ikke helt overraskende sitter Mike Masnick i styret til Bluesky. Webens grunnlegger, Tim Berners-Lee, står bak prosjektet Solid (Social Linked Data) som tar en tredje retning på samme problem, nemlig eierskap til egen data. Jack Dorsey (Twitter-gründeren) var opprinnelig mannen bak Bluesky, men han har også støttet flere andre åpne sosiale nettverksprotokoller som Nostr og Bitchat som er en desentralisert peer-to-peer chat-protokoll.

Det skjer mye, men alle protokollene har foreløpig et stort antall problemer, onboarding er fortsatt en prøvelse og den kritiske massen mangler, men de bygger og dette er den eneste veien ut av problemene vi nå har satt oss i.

Debatten om sosiale medier ender vanligvis med to svar. Enten strengere regulering av plattformene eller krav om bedre moderering. Begge aksepterer premisset om at plattformer er hva vi skal ha. Vi har bygget offentligheten vår på leid grunn og den eneste måten vi kan gjøre noe med det på er å bygge framtiden på åpne protokoller.

Facebook er et sort hullDet er utrolig at man kan drive et selskap med så mange kunder tilsynelatende uten å ha noen ansatte til å drive kundeservice.VGOda RyghProtocols, Not Platforms: A Technological Approach to Free SpeechKnight First Amendment InstituteMike Masnick

🤖 AI

Anthropic slipper Claude Opus 4.7 samtidig som brukere klager

Anthropic har lansert Claude Opus 4.7 og sier den nye modellen er bedre på koding, instruksjonsfølging, sikkerhet og minnebruk enn forrige versjon. Så langt ser dette ut som det er en evolusjon heller enn en revolusjon.

Samtidig er det en økende strøm av brukere som sier at Claude nå gjør vesentlig flere feil og avslutter oppgaver tidligere. Mange påstår til og med at Anthropic bevist har redusert kvaliteten på Claude for å begrense compute-bruk og øke inntektene. Ikke helt ukjente påstander og relevant for narrativet om at Anthropic forbereder seg for en IPO og må øke lønnsomhet. Anthropic avviser at de har svekket modellen. Selskapet sier endringene handler om fart, kostnad og tokenbruk.

Anthropic lanserer design-verktøy

Design føles fortsatt som en «missing link» i AI-utvikling og man må hoppe mellom en rekke forskjellige verktøy. Det er derfor ikke helt overraskende at Anthropic denne uka tok et første steg inn i designverden. Claude Design er en «Research Preview» som kun er tilgjengelig for Pro, Max, Team og Enterprise-kunder og den lever foreløpig utenfor Claude-appen. Med Claude Design kan du raskt lage prototyper, utforske en rekke forskjellige designretninger og så ta disse videre i Claude Code når du liker det du ser.

Canva utvider sitt designverktøy

Det er ikke bare Anthropic som ser design som en utfordring og mulighet i AI. Canva lanserte denne uka også Canva AI 2.0 som skal gjøre det mulig å gå fra idé til ferdig design med fullt redigerbare filer fra ett prompt.

AI-selskaper kjøper konkursbo for data

Gamle Slack-tråder og e-poster fra selskaper som legges ned, selges nå som treningsdata for AI-modeller. AI-selskapene kjøper dataen for å forbedre modellene sine på realistisk kontorarbeid. Alt innhold som er tilgjengelig på det åpne nettet er allerede i treningsmaterialet. Nå trengs det mye, mye mer internata.

Hvorfor bygger Nasjonalbiblioteket små språkmodeller?

Nasjonalbiblioteket trener små språkmodeller for norsk og samisk som du kan kan kjøre lokalt på din Mac som jeg viste fram i denne guiden. Men hvorfor bruker egentlig Nasjonalbiblioteket ressurser på dette? Poenget er ikke størst mulig modell, men modeller som kan løse praktiske oppgaver lokalt, med bedre personvern og lavere kostnader. Wilfred Østgulen, IT-direktør i NB, forklarer hvorfor Nasjonalbiblioteket jobber med disse modellene på LinkedIn.

AI-kappløpet flytter inn i krigen

At AI også begynner å bli brukt i krig er dessverre ingen nyhet. NYTimes har en bra gjennomgang av utviklingen og hvordan USA, Kina og Russland kappes om å utvikle AI-drevne våpen som kan ta raske beslutninger i kamp uten mennesker. Det flytter mer makt til systemer som handler selv, og gjør spørsmålet om kontroll langt mer akutt.

Microsoft tar over Stargate-plass i Norge

Det var stor ståhei når Nscale, Aker og OpenAI annonserte utviklingen av et AI-datasenter i Narvik. Nå har tonen blitt litt annerledes ettersom OpenAI har trukket seg fra dette prosjektet (og en rekke andre). Prosjektet blir nok allikevel realisert etter som Microsoft nå skal leie datasenterkapasiteten som opprinnelig var tiltenkt OpenAIs Stargate-prosjekt i Narvik.

Ingen kommer til å løse problemet med AI-sårbarhet for oss

Inga Strümke og Michael Riegler skriver godt om AI og sikkerhet i konteksten av at Anthropic ikke lanserte den nyeste Mythos-modellen for alle. Å tilbakeholde Mythos kjøper tid, men ikke sikkerhet og det det viktigste vi kan gjøre som land, er å slutte å anta at noen andre ordner dette for oss.

Kan vi stole på Sam Altman?

Ronan Farrow, journalisten som virkelig startet #metoo bevegelsen, har gjort et nytt dypdykk i et spennende tema. Denne gangen er det Sam Altman, sjefen for OpenAI som det blir gravet og undersøkt i. Et langt og veldig godt journalistisk arbeid fra The New Yorker.

Google demonstrerer AI kjørende lokalt

At AI kommer i økende grad kommer til å kjøre lokalt på vår egen hardware med små spesialiserte modeller for enkle arbeidsoppgaver er åpenbart. Google viser hva som er mulig med appen med det klingende navnet Google AI Edge Gallery,. Dårlig navn, men interessant app som lar deg kjøre Apples nyeste lokale modeller rett på din iPhone.

🌎 Bigtech

Amazon kjøper Apples satelittleverandør

For å konkurrere med Elon Musks Starlink har Amazon kjøpt satelittselgkapet Globalstar. Amazon ligger bak Starlink i utbyggingen av lavbanesatelitter, men Globalstar allerede har et utbygd nettverk som i dag brukes av Apple for satellittjenester på iPhone og Apple Watch. Apple virker å forbli som minoritetseier i det nye selskapet og Apple og Amazon skal samarbeide om satelittnettverket.

Google Chrome får «Skills»

Google Chrome har fått en ny AI-funksjon kalt Skills, som lar brukere kjøre raske AI-oppgaver via snarveier. Google fortsetter å vise at de er gode på å sette AI inn i produkter som folk bruker.

Netflix ødelegger sitt eget produkt

Netflix har nå droppet å bruke Apple sin «native» video-spiller på Apple TV og dermed gjort produktet sitt vesentlig dårligere. Det høres kanskje ikke så farlig ut, men når du skal kontrollere en et grensesnitt med en fjernkontroll med fire knapper er det dumt å ikke bruke grensesnittet som de som har laget fjernkontrollen har laget.

📖 Annet

Lego-datamaskiner blir ekte

Når Lego skal vise «datamaskiner» i sine byggesett ser de alltid ut som en skrå brikke med en skjerm på. Men hva hvis man faktisk bygget en sånn datamaskin?

Likte du dette? Abonner!

Du kan få «Ukens notater» på e-post hver gang jeg publiserer

Abonner

Email sent! Check your inbox to complete your signup.

Meld deg av når som helst